Trinn 1 (kan brukes fra 4 måneder): Allmenn utvikling
Morsmelk er den aller beste maten til små barn. Men etter fire måneder begynner det å skje mer i barnets utvikling. Fra for det meste å sove og spise, blir det mer interessert i omverdenen. Han eller hun kjenner igjen familien, leker med både hender og føtter og ler mer. Snart lærer også barnet å sitte uten støtte, han eller hun kan strekke ut hånden etter ting og så videre. Kort sagt; barnet begynner å bli mer og mer aktivt og deltagende.
Hvorfor akkurat nå?
Barn på dette trinnet begynner å få bedre kontroll på muskler og nervesystem. Den medfødte refleksen som gjør at barnet spytter ut det som kommer i munnen, har begynt å avta. Nå er det ikke lenger bare sugerefleksen som styrer, men andre og mer avanserte funksjoner. Nå vil barnet etterhvert lære seg for eksempel å bruke tungen til å forme maten til en passe stor, svelgbar mengde. Morsmelk gir fortsatt den næring som behøves. Tenk på at det er ditt barns utvikling som avgjør når det er på tide å prøve nye smaker. Snakk med helsestasjonen om når det er rimelig å introdusere smaksporsjoner til barnet ditt.
Hvordan utvikler barnet seg?
> Les mer om Nestlé ernærings- og utviklingsprogram
Hvordan skal maten være?
Maten på dette trinnet må altså være lett å svelge. Den må ikke ha for fast konsistens i starten. Siden barnets mage er uvant med annet enn morsmelk, bør også smaksprøvene være milde og skånsomme. På den måten blir det lettere for barnet å venne seg til de nye smakene. Det beste er om maten ikke inneholder for mange ingredienser slik at barnet rekker å venne seg til en smak om gangen. Du må også være forsiktig med salt og sukker til barnet. Og som sagt: smaksprøver er akkurat som navnet tilsier, kun små mengder for å smake. Det er fortsatt morsmelk som er hovedmaten.
> Les mer om Nestlé ernærings- og utviklingsprogram
Fortsett å amme!
Morsmelk er fremdeles den beste og viktigste maten barnet ditt kan få. Den gir all næring som barn i denne alderen trenger.
Du kjenner barnet ditt best, og ved denne alderen er mange barn nysgjerrige på å prøve noe nytt. Derfor kan det passe bra å starte med små smaksprøver med grøt og puréer mellom fire og seks måneder. Morsmelk gir all næring barnet trenger, så dere har god tid til å prøve og trene. Se på alt det nye som en trening. Som det å spise med skje, å kjenne en annen konsistens og nye smaker. I begynnelsen er det viktig å ta en ting om gangen, og foreløpig trenger du ikke større variasjon på maten. Prøv samme smaksprøve i noen dager før du begynner med neste.
En god start
Grøt er en fin start på tilvenningen til fast føde. Nestlé lager grøter av førsteklasses råvarer, uten konserveringsmidler og fargestoffer. Vi bruker heller ikke salt eller sukker i grøtene. Selv grøter laget av hvete, havre, rug og bygg – melsorter som inneholder gluten, anbefales å gis som smaksprøver mens du ennå ammer. Også ved bruk av morsmelkerstatning anbefales det å gi gluten i små mengder tidlig, med gradvis økning. Dette for at kroppen skal lære å tåle det. Barnets første grøt, uansett når du starter, bør være ”Din første grøt”. Den har en fin og glatt konsistens som er lett å akseptere for de små. Grøt introduseres lettest ved å blande den litt tynn i starten. Deretter følger tykkere konsistenser som barnet lærer seg å svelge på en ny måte.
De fleste barnegrøtene er tilsatt melk som er spesielt tilpasset spedbarn. De skal kun blandes med vann.
Det finnes også barnegrøter som ikke er tilsatt melk – for de som ønsker å bruke egen morsmelk, eller hvor barnet bruker en spesialmelk som da kan blandes i grøten.
Noen ganger finner barnet tidlig sin favorittgrøt. La gjerne grøten følge barnet oppover i alder, og tilsett gjerne ulike mosede frukter etter hvert for å øke fiberinnholdet, og evt. for smaksvariasjon.
Klar for middagsmat? Prøv grønnsaker først
Poteter, gulrot, kålrot og pastinakk er milde og nøytrale i smaken, og en fin begynnelse på tilvenning til middag. Brokkoli eller mais er også en god start. Server derfor smaksprøver av grønnsaker først. En til to teskjeer er nok første gangen. Vegrer barnet seg, kan det være nok med en halv teskje. Senere kan du gradvis øke smaksprøven til flere skjeer. Vær tålmodig, det er ingen fasit på hvor fort det bør gå. Noen barn er skeptiske og trenger flere uker på å like både maten og opplevelsen. Andre barn er med på notene med en gang, gaper og venter på mer. Husk at smaksprøvene aldri skal erstatte ammingen.
Når på dagen?
Du kan gi smaksprøver når som helst på dagen. Det beste er kanskje å prøve mens dere spiser, da blir det ikke så høytidelig. Det er fort gjort å bli litt vel forventningsfull når man skal prøve dette nye og morsomme, og husk at barn lærer seg tidlig å gjøre det som dere gjør. Etterhvert kan dette tidspunktet bli dagens hovedmåltid. Tidlig lunsjtid er ofte den beste tiden på dagen. Da er mange barn ofte uthvilt og i godt humør, noe som gjør alt lettere når man skal prøve neste gang. Noen barn vil ha litt morsmelk før maten, andre etter. Se hva som passer barnet ditt best. (Norske ernæringsmyndigheter anbefaler at det gis morsmelk først i måltidet fram til ni måneders alder.)
Slik gir du mat
Barn skal mates med respekt. De trenger tid til å venne seg til alt det nye. En smal og grunn liten skje gjør det lettere. Ikke forsøk å presse skjeen inn i en stengt munn. Da kan du heller ”dytte” forsiktig litt med skjeen på leppen, så barnet kan slikke og smake på dette nye som andre kaller mat. Men som sagt, unngå å mase eller tvinge, prøv heller igjen ved neste måltid. La barnet holde på uten at du tørker altfor ofte under matingen. Det er bedre at det får trene på å slikke. Det som skjer nå er at barnet holder på å lære seg å bruke lepper og tunge for å kunne svelge. Selv om maten kommer ut igjen, betyr det ikke at barnet ikke liker maten. Det kan være at de ikke vet hva de skal gjøre med mat som har denne konsistensen, men ”trening gjør mester” selv på dette området.
Lage selv eller kjøpe ferdig?
Velg selv hva som passer best, både ferdiglaget og hjemmelaget barnemat har sine fordeler. Du må ikke velge enten eller, det går fint an å bruke hjemmelaget og ferdiglaget om hverandre. Hjemmelaget mat må finmoses før den serveres. Miksmaster er et godt alternativ hvis du skal lage store porsjoner, og for mindre mengder går det fint med en hvitløkspresse. En vanlig gaffel fungerer også. Men pass på at du moser maten nok, og pass på at du ikke salter den hjemmelagede maten.
Lag din egen puré av rotfrukter
Skrell 250 g gulrøtter, 200 g pastinakk/ kålrot og 2 poteter. Skjær alt opp i mindre biter, legg dem i en kjele og hell over vann så det dekker all rotfrukten.
La det koke til bitene kjennes myke ut, 10 – 15 minutter. Hell av vannet og mos rotfrukten med en stavmikser, en gaffel eller press dem gjennom en sil. La puréen avkjøles og frys den ned i en isterningsboks eller – pose. De ferdigfrosne bitene bør legges over i en frysepose for videre oppbevaring i fryseren.
Barn trenger ekstra fett
Vi voksne prøver ofte å unngå for mye fett i maten. For barn er det iblant tvert om. Fett er energirikt, og under det første året trenger barn mye energi for å vokse som de skal. Men behovet varierer jo fra barn til barn. Gode og runde barn trenger kanskje ikke ekstra fett i det hele tatt. Et barn som er småspist, kan derimot trenge en ekstra teskje matfett pr. porsjon under en periode. I den ferdige barnematen er det allerede fett.
Lag mye, varm opp litt
Nylaget mat skal avkjøles så fort som mulig. Frys ned maten i for eksempel et rent isterningsbrett eller frysepose. Rester etter mat på glass kan fryses ned på samme måte. Ta aldri vare på mat fra en tallerken eller et glass som barnet har blitt matet direkte fra. Varm bare opp så mye mat som du tror går med til en porsjon og frys ned resten. Legg de frosne bitene i en frysepose eller et glass. Ta opp en eller flere terninger etter behov og tin/varm opp i vannbad eller i mikrobølgeovnen. Pass på at hele porsjonen har spisetemperatur og tilsett litt fett hvis maten er hjemmelaget.
Mat du bør være forsiktig med
Melk og yoghurt er mat som inneholder viktige næringsstoffer, ikke minst kalsium som bygger skjelettet. Men melk innholder mer protein enn barnet trenger, og veldig lite jern. Du bør derfor vente med kumelk som drikke eller større mengder yoghurt til barnet er ti – tolv måneder. Grøt med tilpasset melk for spedbarn er derimot perfekt å servere til de små. Spinat og rødbeter bør unngås helt til barnet er opptil ett år. Peanøtter og nøtter bør du også unngå i spedbarnsalderen. Fram til barnet er ett år bør du også vente med honning pga faren for spedbarnsbotulisme. Husk at du ikke salter maten. Små barns nyrer er ikke ferdigutviklet og tåler derfor ikke store mengder salt. I ferdiglaget barnemat er ikke tilsatt salt i mat til barn under 1 år.
Varm alltid opp vannet
Bruk alltid vann direkte fra springen når du lager grøt. La vannet renne en stund først, i tilfelle vannet har blitt liggende i røret over natten. Deretter varmer du vannet opp på komfyren eller i mikrobølgeovnen. Får du vann fra egen brønn, bør du for sikkerhets skyld koke det før det brukes.
Tran/ D-vitamin til alle
Sollys medfører D-vitamintilskudd til kroppen. Vi bor i et solfattig land og derfor trenger de fleste av oss tilskudd av D-vitamin. Skjelettets oppbygning og vedlikehold er avhengig av at vi får i oss tilstrekkelig med D-vitamin. Gi barnet ditt tran hver dag, selv om sommeren. D-vitamintilskudd er spesielt viktig for barn som er mørkhudede. Mørk hud trenger mer sol enn lys hud for å lage samme mengde vitamin D. Barn som ikke får tran bør gis D-vitamindråper. Din helsestasjon eller apoteket kan hjelpe deg. Norske retningslinjer anbefaler 2,5 ml tran fra 4 ukers alder og 5 ml fra 6 måneders alder. Anbefalingene er gitt både på grunn av vitaminbehovet og de viktige omega-3 fettsyrene i tran.
